Get To Know Me HiYoga Yoga

Bli kjent med Mikkel

I 2010 bodde Mikkel i alpene og det lå et yogastudio i første etasjen der han bodde. Mikkel har hatt mye problemer med skader, så han håpet at yoga kunne være med å hele, og forebygge skader som har kommet av skikjøringen.

Jeg har alltid vært nokså myk, så jeg trodde ikke det skulle være så vanskelig.Husker fremdeles hvor sår jeg var i kroppen dagen etter. Det var en vekker for meg og egoet mitt, at ting som ikke så like «hard core» ut fra utsiden, kunne være langt mer krevende for kropp og sinn, enn å kjøre i hundre nedover bratte fjellsider. Læreren min var en elev av Basia Lipska Larsen, og nå er jeg elev av Basia, det synes jeg er litt morsomt.

Hvordan har din yogapraksis endret livet ditt?
Yogapraksisen har gitt meg bedre impulskontroll og vurderingsevne. Før pleide jeg å gjøre det jeg ville i øyeblikket, som forså vidt var gøy i tide og utide, men jeg var ikke noe særlig opptatt av konsekvenser. Det er nok en av grunnene til at jeg har pådratt meg så mye skader. Nå tar jeg meg oftere to runder med å observere tankeprosesser, instinkter og umiddelbare lyster, og spør meg selv: «vil dette være noe som er mer produktivt enn destruktivt?» «Vil jeg være komfortabel med avgjørelsene jeg tar nå, i fremtiden?». Jeg har lett for å få dårlig samvittighet dersom jeg handler på impulser hele tiden. På en måte hjelper yogaen meg til å se egoet mitt utenifra, og forsøke å styre mot avgjørelser som jeg vil takke mitt tidligere selv for at jeg gjorde. Det betyr ikke at alt er mirakuløst «fikset», men det har helt klart vært en gradvis endring. «Yoga ruined my life, in a good way» (ref. Richard Freeman)

Fortell oss om din yogalivsstil
Hm, det blir jo jævla tidlig opp om morgen med denne Ashtanga-rutinen. Har jeg ikke noe bestemt på programmet, eller særlig ansvar på morgen, kan jeg lett ligge å purke til langt utpå dagen. Av og til tenker jeg «wow» er det egentlig noe jeg hadde giddet å stå opp så tidlig, nesten hver dag, for? Og, jeg tror ikke det ass… Ashtanga Mysore- metoden kicker meg ut av sengen, og setter et bra utgangspunkt for resten av dagen.

Hva gjør deg til en god yogalærer?
Ah, shit, det vet jeg ikke om jeg er det engang ass… Av og til tenker jeg at jeg skulle
studert i sånn tjue- tretti- førti- femti- hundre år til! Lest masse tekster på sanskrit, lært mer om anatomi, og praktisert til jeg begynte å se Brahman. Deretter begynne å dytte litt på de som trengte det. Men igjen, så ser jeg ofte at flere som kommer til undervisning kommer tilbake, og ser ut til å få et lysere blikk, en gladere tone, eller bare rett og slett sterkere kropp. Da tenker jeg, hm, om jeg kanskje har bidratt med at noen har fått det litt bedre, så er det egentlig nok motivasjon til å fortsette med denne greia… Når det er sagt, føler jeg også at jeg er vel så mye student når jeg tar rollen som lærer. Jeg får hele tiden feedback fra de som er der, er det for eksempel noen veiledninger man gir, eller en justering som synes å forvirre, eller misforståes, så må jeg kanskje ta en runde og forandre formuleringene eller justeringene. Det er en evig læringsprosess, både det å jobbe med seg selv og med andre. Som regel ser jeg egentlig ikke så stor forskjell på de to. For meg handler det om å praktisere og dele av det som har hjulpet meg selv.

Hva er ditt mest minneverdige yoga-øyeblikk?
Fødselsøyeblikket, hahaha, nei det husker jeg ikke, lol.
Hm, jeg vet ikke. Det første jeg kommer på var da jeg møtte Sharath Jois tilfeldig på parkeringsplassen utenfor «idrættshuset» i København, etter en workshop i sommer. Han ble imponert over at jeg hadde kjørt fra Norge til Danmark. Han må ha trodd det var lengre enn det er. Det var fint å se en «levende Guru» være så hverdagslig og jovial. Vi cracket noen jokes om at han hadde vært i Køben sånn fem seks ganger og aldri i Norge. Han sa på sin freshe indisk- engelsk «maybe next life, or in seven lifes ahead», en inder som er god på ironi og selvironi er lett å like 

Eller kanskje første gang jeg kom opp fra «kapotasana». Alt lys ble «radiant», farger ble sterkere, det var som om alt kortsluttet, og jeg bare «så», hah! I savasana passerte livet i revy. Etter praksisen satt jeg meg på en benk, drakk litt vann og glante ut i lufta. Turte ikke kjøre bil på en time, så kom for sent til det jeg skulle etterpå, husker ikke hva det var, men husker at jeg tenkte «jaja, det var en interessant nok opplevelse til å være verdt det».

Hvordan får du din yogapraksis til å passe inn i hverdagen?
Jeg blar jo litt i Yoga-sutraene av og til. Jeg husker første gang jeg kom over sutraene, at denne yogaen plutselig begynte å gi litt mer mening. Det var med meg, som med mange andre, at Yoga først begynte som en fysisk treningsmetode, så vekker det noe i en, som kanskje gjør at man begynner å lete og grave. Patanjali setter jo terskelen ganske høyt, og ofte tar jeg meg i å ikke føle meg «verdig» eller «god nok». Så forsøker jeg heller å gjøre jeg noe anbefalt i en annen sutra, og så kanskje vaskes noe bort, og jeg ser effekten av å ha retningslinjer for å styrke sinnet. Så i det hele har det gjort at jeg har en ganske mye sunnere og bærekraftig sinnsro og livsstil enn tidligere. Man påvirkes jo av folka rundt en selv også, så man får jo mye inspirasjon for å gjøre greie ting mot en selv og andre. Av og til får jeg lyst til å bare skeie ut, og gi litt F, men så finner jeg at det er ulike måter å gi F på. Man kan klandre seg selv for å ikke være god nok, eller man kan tenke, jaja, sånn var nå det, det er som det er, og blir som det blir, fortsette å drive med det som har funket, og roe ned på det som kanskje ikke funker så bra.

Hva gjør du når du ikke praktiserer yoga?
Hm, er vanskelig for meg å si når jeg praktiserer og ikke praktiserer, litt sånn ikke- yogi-politisk korrekt svar egentlig, så jeg svarer ut i fra praksisen på yogamatta. Jeg går mye tur med bikkja. Jeg har omsorgsansvaret for en husky, så jeg må jo mye ut å gå. Jeg skater eller kjører ski. Også liker jeg å chille når jeg kan, det er så viktig å slappe av litt også. Hører mye på musikk, gangsterrap og punkrock, når jeg cruiser fra studio til studio i min tærte elektriske Buddy.

Har du noen visdomsord du vil dele med oss?
You Only Live Once aka. YOLO, hahaha, ja, kanskje, nei, vet ikke. «Keep it real», «check yourself before you wreck yourself», «Keep it Ghetto keep it Gangstah», Er undervurdert mye visdom i hip- hop og gatemiljøer. Av sånne yogasitater, så digger jeg Richard freemans “Yoga ruins your life”. Man må nesten undersøke litt for å forstå utsagnet, men sånn er det jo med de beste visdomsordene. Paradoksale, selvmotsigende, og forvirrende utsagn får meg til å undersøke, gå dypere, og kanskje finne ut av noe schpaa på veien. Jeg tror jeg hadde følt meg litt pretensiøs om jeg skulle slengt rundt meg med store ord, uten helt å ha praktisk personlig opplevelse av visdommen.

Hva vil du si for å motivere andre til å begynne med yoga?
Erindrer en tid da jeg sa mye rart til folk for å få dem til å prøve yoga, men det viste seg å ha nesten motsatt effekt, føltes hvert fall forgjeves og slitsomt. Nå er det vel mer at jeg gjør min ting, og hvis noen blir nysgjerrig og spør, svarer jeg så jeg så godt jeg kan og deler hvordan det har hjulpet meg i livet, og det har jeg jo svart på allerede ?

Noe annet du vil dele med oss?
Love life or die trying!

You Might Also Like